Digitalisering av arkivmateriale er viktig for å gjøre arkivene søkbare og tilgjengelige i elektronisk form. Her finnes en oversikt over arkivmateriale som er tilgjengeliggjort for publikum gjennom digitalisering.

Digitalisert materiale
Skoleprotokoller fra Målselv kommune - en del av Norges Dokumentarv
Skoleprotokoller fra Målselv 1869 – 1891
For at alle skulle lære Guds ord å kjenne ble det innført obligatorisk konfirmasjon i 1736. Som et ledd i dette komForordningen om Skolerne på Landet i Norge i 1739. Formålet var å lære barna opp i det de måtte kunne for å bestå prestens overhøring ved konfirmasjonen; det primære fokuset var derfor ikke å lære seg å lese eller skrive.
Forordningen av 1739 markerer starten på en offentlig skole for alle. Til nå hadde skole vært forbeholdt barn av velstående familier, i form av Lantinskoler eller privat undervisning.
Forordningen av 1739 gjaldt bare skolene på landet, og den typiske formen var omgangsskolen. Elevene ble samlet i stua på en gård eller i en annen bygning, og undervist av en lærer som dro videre til neste gård når han var ferdig. Alle barn fra 7 år og opp var forpliktet til å gå på skolen når den var i deres krets. Dette representerte noe nytt. Barna hadde til nå lært det de trengte hjemme og hos presten. De var dessuten brukt som arbeidskraft i husstanden. Fraværet ble stort, og årsakene, som man kan se i lærerens anmerkningsnotater, spente fra deltakelse i fiskerier til potetopptaking, fra sykdom eller dårlig vær.
- Karlstad krets, 3. krets – skole på gårdene Karlstad, Holmen, 1870 – 1875
- Målselv skolekommune, 8. krets – skole på gårdene Olsborg, Solli, Moen 1869-1874
- Målselv skolekommune, 9. krets – skole på gårdene Fredriksberg, Moen, Fleskmo, Rognmo 1869-1875
- Målselv skolekommune, 11. krets – skole på gårdene Fosli, Myre, Fosshaug, Rognmo 1870-1875
- Målselv skolekommune, 13. krets – skole på gårdene Nordmo, Nymo, Alapmo 1876-1880
- Målselv skolekommune, 15. krets – skole på gårdene Tillermo, Kristianemo, Solberg, Solbergnes, Nergård, Nysted 1870-1876
- Målselv skolekommune, Nergård krets/15. krets – skole på gårdene Tillermo, Kristianemo, Solberg, Solbergnes, Nergård, Nysted 1876-1885
- Målselv skolekommune, 16. krets – skole på gårdene Bjerkeng, Skjeggesnes, Øverby, Maukstad 1869-1875
- Målselv skolekommune, 17. krets – skole på gårdene Elvevold, Rostad, Kongsli 1876-1882
- Rostadalen krets, 17. krets – skole på gårdene Elvevold, Rostad, Kongsli 1876-1882
- Sommerbakken krets, 18. krets – skole på gårdene Sommerbakken, Kjerresnes, Holmen 1870-1875
- Kirkesdalen krets, – skole på gårdene Sandeggen, Kirkesjord, Bjørnstad, Vangen, Rydningen 1876-1881
- Målselv skolekommune, Bjerkeng krets – skole på gårdene Bjerkeng, Skjeggesnes, Øverby, Maukstad 1876-1884
- Målselv skolekommune, Storjord krets – skole for gårdene Seljehaug Skavaas Nedremo Mellemmo Øvremo Storjord og Skardal 1871-1876
- Målselv skolekommune, Storjord krets – skole for gårdene Seljehaug Skavås Øvremo Mellemmo Nedremo Storjord og Skardal 1883-1887
- Målselv skolekommune, Moens krets 1887-1891
- Målselv skolekommune, Nordmo krets – skole på gårdene Nordmo, Alapmo, Nymo, Remmalmo 1888-1919
Skoleprotokollene ble et viktig redskap for omgangsskolelæreren. For å føre tilsyn med at alle skolepliktige møtte fram til undervisning, måtte skolemesteren hver søndag gi presten en fortegnelse over de barn som hadde fravær. Dette ble nøye ført opp i skoleprotokollen, sammen med oversikt over karakterer i hvert fag, hva barna hadde lært av pensum samt et anmerkningsfelt som beskrev spesielle forhold tilknyttet hver elev. På siste side i protokollen førte læreren i tillegg en oversikt over skolens inventar.
Protokollene gir et unikt innblikk i barns oppvekstforhold, spesielt gjennom anmerkninger og kommentarer i margen, med informasjon om økonomiske og sosiale forhold i hjemmene. Kombinert med folketellinger og andre demografiske kilder, vil skoleprotokollene være verdifulle bidrag til et mer utfyllende bilde av enkeltpersoner og regionenes historie.
Les mer om omgangsskolen her.
Skadet arkivmateriale
Skadet arkivmateriale – det vil si arkiv som er i så dårlig forfatning at det ikke kan lånes ut til publikum på lesesalen. Vi digitaliserer fortløpende det vi kommer over. Etterhvert vil vi legge ut de digitaliserte arkivstykkene. Publikum kan inntil videre bestille en digital kopi dersom ønskelig.
Foreløpig katalog digitalisert materiale
Digitaliserte arkivstykker:
Sørreisa kommune
Livsløpsintervjuer fra Berg kommune (lydkassetter)
Vi arbeider for tiden med digitalisering av livsløpsintervjuer utført på 1980-tallet i Berg kommune. Katalog er under arbeid og vil legges ut så snart materialet er ferdig digitalisert.
Intervjuer gjort av Dyrøy og Sørreisa historielag (lydkassetter)
Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivounon komuuni
- Møtebokregister (søkbart)
- Kommunestyreprotokoller