For at alle skulle lære Guds ord å kjenne ble det innført obligatorisk konfirmasjon i 1736. Som et ledd i dette komForordningen om Skolerne på Landet i Norge i 1739. Formålet var å lære barna opp i det de måtte kunne for å bestå prestens overhøring ved konfirmasjonen; det primære fokuset var derfor ikke å lære seg å lese eller skrive.

Forordningen av 1739 markerer starten på en offentlig skole for alle. Til nå hadde skole vært forbeholdt barn av velstående familier, i form av Lantinskoler eller privat undervisning.

Forordningen av 1739 gjaldt bare skolene på landet, og den typiske formen var omgangsskolen. Elevene ble samlet i stua på en gård eller i en annen bygning, og undervist av en lærer som dro videre til neste gård når han var ferdig. Alle barn fra 7 år og opp var forpliktet til å gå på skolen når den var i deres krets. Dette representerte noe nytt. Barna hadde til nå lært det de trengte hjemme og hos presten. De var dessuten brukt som arbeidskraft i husstanden. Fraværet ble stort, og årsakene, som man kan se i lærerens anmerkningsnotater, spente fra deltakelse i fiskerier til potetopptaking, fra sykdom eller dårlig vær.

• Karlstad krets, 3. krets – skole på gårdene Karlstad, Holmen, 1870 – 1875
• Målselv skolekommune, 8. krets – skole på gårdene Olsborg, Solli, Moen 1869-1874
• Målselv skolekommune, 9. krets – skole på gårdene Fredriksberg, Moen, Fleskmo, Rognmo 1869-1875
• Målselv skolekommune, 11. krets – skole på gårdene Fosli, Myre, Fosshaug, Rognmo 1870-1875
• Målselv skolekommune, 13. krets – skole på gårdene Nordmo, Nymo, Alapmo 1876-1880
• Målselv skolekommune, 15. krets – skole på gårdene Tillermo, Kristianemo, Solberg, Solbergnes, Nergård, Nysted 1870-1876
• Målselv skolekommune, Nergård krets/15. krets – skole på gårdene Tillermo, Kristianemo, Solberg, Solbergnes, Nergård, Nysted 1876-1885
• Målselv skolekommune, 16. krets – skole på gårdene Bjerkeng, Skjeggesnes, Øverby, Maukstad 1869-1875
• Målselv skolekommune, 17. krets – skole på gårdene Elvevold, Rostad, Kongsli 1876-1882
• Rostadalen krets, 17. krets – skole på gårdene Elvevold, Rostad, Kongsli 1876-1882
• Sommerbakken krets, 18. krets – skole på gårdene Sommerbakken, Kjerresnes, Holmen 1870-1875
• Kirkesdalen krets, – skole på gårdene Sandeggen, Kirkesjord, Bjørnstad, Vangen, Rydningen 1876-1881
• Målselv skolekommune, Bjerkeng krets – skole på gårdene Bjerkeng, Skjeggesnes, Øverby, Maukstad 1876-1884
• Målselv skolekommune, Storjord krets – skole for gårdene Seljehaug Skavaas Nedremo Mellemmo Øvremo Storjord og Skardal 1871-1876
• Målselv skolekommune, Storjord krets – skole for gårdene Seljehaug Skavås Øvremo Mellemmo Nedremo Storjord og Skavdal 1883-1887
• Målselv skolekommune, Moens krets 1887-1891
• Målselv skolekommune, Nordmo krets – skole på gårdene Nordmo, Alapmo, Nymo, Remmalmo 1888-1919

Skoleprotokollene ble et viktig redskap for omgangsskolelæreren. For å føre tilsyn med at alle skolepliktige møtte fram til undervisning, måtte skolemesteren hver søndag gi presten en fortegnelse over de barn som hadde fravær. Dette ble nøye ført opp i skoleprotokollen, sammen med oversikt over karakterer i hvert fag, hva barna hadde lært av pensum samt et anmerkningsfelt som beskrev spesielle forhold tilknyttet hver elev. På siste side i protokollen førte læreren i tillegg en oversikt over skolens inventar.

Protokollene gir et unikt innblikk i barns oppvekstforhold, spesielt gjennom anmerkninger og kommentarer i margen, med informasjon om økonomiske og sosiale forhold i hjemmene. Kombinert med folketellinger og andre demografiske kilder, vil skoleprotokollene være verdifulle bidrag til et mer utfyllende bilde av enkeltpersoner og regionenes historie.

Les mer om omgangsskolen her.